Vet du egentlig hvor stort klimaavtrykk klærne du kjøper deg har?



Shopping har blitt en del av hverdagen vår, enten det er på internett eller i butikker. Alle vil ha den nye t-skjorten eller den nye buksa, og vi kjøper nesten hva som helst for å passe inn i dagens samfunn. Det ofres en del penger for å se så moderne ut som mulig, men det er dessverre ikke det eneste som ofres. Mote-og tekstilbransjen er faktisk en av de mest forurensende industriene i hele verden. Så er det egentlig verdt det å alltid følge moten eller vil du redde den ene planeten vi har, men hva om jeg sa at du kan gjøre begge deler? Vi skal ta for oss FNs bærekraftsmål nr. 12 og gi deg svar på nettopp dette.
Miljø- Utslipp av produksjon og transport
I gjennomsnitt har en nordmann 359 plagg i klesskapet sitt, og hvert femte henger ubrukt. Ifølge studier blir et plagg bare brukt i gjennomsnittet ti ganger før det kastes. Produksjonen av klær og andre tekstiler krever store mengder vann, i tillegg til CO2 utslippet:
  • For å produsere én enkelt t-skjorte kreves ca. 1400 liter vann. Det tilsvarer mer enn 10 fulle badekar.
  • For å produsere tekstilene som du kjøper per år, krever det en vannmengde som er mye større enn det samlede vannforbruket til én husholdning med tre personer. Det inkluderer alt av matlaging, rengjøring, bad og toalettspyling i løpet av et år.
  • For å produsere tekstilforbruket til en gjennomsnittlig skandinav tilsvarer det CO2-utslippet fra 2000 kilometer kjøring med en familiebil. I løpet av 20 år blir det like mye som en kjøretur jorden rundt!
  • Tekstilforbruket til én enkelt person hvert år utgjør en større CO2-belastning enn strømforbruket fra alle husholdningsapparatene våre.
Kilde: Nordisk Ministerråd
I Norge tilsvarer klimagassutslippet fra det totale klesforbruket rundt 800.000 biler. Vi kjøper oss nesten dobbelt så mye klær nå enn vi gjorde for to tiår siden, og noe av grunnen til det er at klær bare blir billigere og billigere. Etterspørselen etter klær forventes å stige med rundt to prosent årlig, mens antall ganger vi bruker klærne før de kastes har falt med en tredjedel siden starten av 2000-tallet, ifølge IPS. “FNs handelsorgan: Klesindustriens utslipp er større enn fly og sjøfart. Et par jeans fører til utslipp på 33,4 kilo CO 2-ekvivalenter – like mye som en bilreise på 111 kilometer, ifølge FNs handelsorgan.” (e24.no). Klesindustrien står for mellom 8 og 10% av verdens karbonutslipp, som er mer enn alle internasjonale skipsfart og flygninger til sammen.
Gjenbruk av klær reduserer produksjonen av nye, som da reduserer utslippene. Du kan derfor kutte ned på utslippene ved å donere klær til for eksempel Fretex og ved å kjøpe klær derfra. Fretex kaster bare 2% av det de får inn og det er bløte klær, for de lukter for ille. Til tross for at salget ikke er så høyt som det burde ha vært her i Norge så har antall innsendinger økt betraktelig. 1 kg klær, som tilsvarer 3 plagg, Inneholder nok energi til å kjøre en bil i 36 km og å lyse en lyspære i 45,5 døgn. Selv om Fretex virker veldig miljøvennlig og bærekraftig så har de noen ting de vil forbedre seg på de også. De bruker fortsatt dieselbiler, som ikke akkurat er miljøvennlig. Om noen år ønsker de å kunne kjøre rundt på miljøvennlige fartøy, som el-biler.   
Økonomi- Produseres billig i fattige land, selges dyrt.
En annen ting som går under det å være bærekraftig er økonomi. Økonomien må være på plass for at det skal bli en bærekraftig produksjon, og den skal helst ikke være for høy heller.
De fleste kjedene produserer varene sine billig og selger det dyrt. Dette gjør at de får en ganske grei fortjeneste, men er dette bærekraftig? Arbeiderne tjener nesten ingenting på å arbeide hele dagen med nøyaktig det samme. For mange er dette den eneste inntektskilden de har, noe som gjør at de må leve på det lille de får. Butikkene kunne nesten ikke brydd seg mindre om dette, for de gjør jo ingenting med det. Dette går litt under sosiale forhold, som jeg skal fortelle om snart, men økonomien er et stort punkt. “- Det er bra at H&M vil styrke sitt engasjement for bærekraftig produksjon. Men fokuset på kvantitet foran kvalitet, og å selge klær superbillig, er ikke forenlig med å være bærekraftig, sier Anja Bakken Riise, leder i Framtiden i våre hender.” (Solli)
Fretex kommer også ganske godt ut av dette. Det er overraskende vanskelig å drive med gjenbruk og det koster penger å samle inn ting å selge. Gjenbruk er egentlig kjempe dyrt rent økonomisk, for som nevnt tidligere så er det ikke så alt for mange som kjøpe brukt, men de får inn nok penger til å gå rundt. Pengene Fretex samler inn går rett til arbeidet til frelsesarmeen, for de eier fretex. De arbeider med blant annet ettersøking, rusomsorg og barnehager, så det aller meste. I Trondheim går det stort sett til rus.
Sosiale forhold- De som produserer, jobber under dårlige forhold.
Den siste tingen som må være på plass for at det skal bli en bærekraftig produksjon er de sosiale forholdene til arbeiderne bak. Det finnes lister, fabrikklister, som forteller hvem som har laget klærne til de forskjellige merkevarene. Offentlig tilgjengelige og åpne fabrikklister er viktig for å sikre at arbeiderne har sikre og gode arbeidsforhold. Dette er en forutsetning for at produsentene av merkevarene sitt arbeid med etikk og miljø skal være troverdig, men det er dessverre ikke alle som er like åpne med disse listene. Ved å være åpne om disse listene gjør selskapene det enkelt for organisasjoner, fagforeninger og media med å varsle om kritikkverdige forhold hos leverandøren. Selskapene viser at de er opptatt av å og tar ansvar for forholdene til arbeiderne sine ved fabrikkene de gir produksjonsoppdrag til.
Under er en oversikt over noen offentlige-og hemmelige fabrikklister:
Kilde: Framtiden i våre hender
Når selskaper holder fabrikklistene hemmelig så vil de unngå at kritikk blir knyttet til dem og merkevarene sine, de fraskriver seg ansvaret for arbeidsforholdene. Flere undersøkelser viser at mange selskaper ikke engang vet hvordan det er i fabrikkene som lager produktene deres. “Press på fabrikkene fra nettopp merkevareselskapene selv er svært viktig for å sikre trygge og verdige arbeidsforhold for fabrikkarbeiderne. Åpne selskaper kan mye enklere samarbeide med hverandre om arbeidsvilkår og miljø når de har produksjonsavtaler med samme fabrikk.” (Helle). Også her er Fretex et godt eksempel. De følger blant annet opp kundene deres veldig og sørger for at de arbeider på en akseptabel måte og at de gjør det sånn som Fretex vil ha det. Som de fleste vet så sender Fretex klær rundt til hele Norge, men de sender også til utlandet. I utlandet er det noen som da får disse klærne som ikke ville kommet til å selge i Norge, men de vil selge i andre land. Når disse menneskene får klærne så selger de dem videre og de har da en jobb, så fretex gir ikke bare jobb til folk her i Norge, men også internasjonalt. I Norge gir de også jobb til folk som kanskje ikke hadde fått jobb et annet sted, som tidligere rusmisbrukere eller tidligere innsatte i fengsel.
Oppsummering, konklusjon
Mote-og tekstilbransjen er en av de verste når det gjelder forurensing og det blir bare verre og verre. Vi handler bare mer og mer, noe som gjør at produksjonen øker. Vi må tenke bærekraftig for å kunne redde planeten vår, men det begynner snart å bli for sent. Det mange ikke vet er at det ikke bare er miljø som går under bærekraftig, men også sosiale forhold og økonomi. Du må tenke på alt under produksjonen, noe som gjør det enda vanskeligere. Man kan ikke bare unngå klær, det skjønner jo alle, men du kan begrense deg. Fretex er et godt alternativ hvis du vil både hjelpe miljøet og følge moten. Ta deg en tur dit og du vil innse at det ikke er en billigbutikk, for det er bare donasjoner fra andre mennesker.
Kildeliste   
  • e24(2019) “FNs handelsorgan: Klesindustriens utslipp er større enn fly og sjøfart”

Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Velkommen

Hei og velkommen til denne bloggen! Vi er tre jenter fra Strinda Videregående Skole og går første året på studiespesialisering. Denne bloggen er et prosjekt i forbindelse med bærekraftuka på skolen.
Les mer